Kjetil og Erik har besøkt NUA Brygghus og fikk en hyggelig prat med over halve staben. Til stede var Atle Hjemdal, Endre Børufsen, Ronny Pedersen og Truls Holte.
NUA ble etablert i 2013 (første brygg kom 2014) av Bjarte Lie, Tore Grundeland og Hans Atle Thorsen. Eierstrukturen har endres seg opp gjennom årene og består i dag av 7 personer. Erik Aanesen, Alvar Wattne og Eskil Holte sammen med de fire fikk traff på vårt besøk.
Selve bryggeriet ligger i et noe industri preget område rett bak Buen Kulturhus. Her deler de en hyggelig bakgård med et keramikkverksted som egner seg ypperlig til uteservering når været er bra. Det første vi møter når vi ankommer lokalet er den nyeste store investeringen, en 5 tonns tysk tappelinje fra 1972. Fintunet ned til laveste hastighet passer den akkurat fint for å tappe et brygg. Det føles som om denne tappelinja på mange måter representerer hva Nua er og deres filosofi – Ingen ting prangende men brukt, solid og velfungerende i behagelig tempo med en historie i bakkant.
Vi fikk noen fine samtaler om løst og fast fra ølets verden, men skal forsøke å holde en litt strammere regi i intervjuform her på bloggen.
BiA (Brygg i Agder): I den tidligste fasen etter oppstart hadde bryggeriet et litt mer varierende rykte der vi som kunder opplevde at ikke alle batcher hold samme kvalitet, men dette ser ut til å være helt historie nå. Har det vært krevende å få tilbake tilliten fra kundene?
NUA: I starten brukte vi åpne gjærtanker og det var ganske krevende med tanke på vårt lille lokale med mange andre aktiviteter i prosessen. Ved overgang til lukkede gjærtanker er ikke dette noe problem og i tillegg har vi bedre kontroll på kartonering med overgang fra sukkerlake til CO2. I starten solgte vi også mest lokalt og har hele tiden hatt en fin og åpen dialog med salgssteder og kunder. Skulle en kunde dukke opp med en klage på butikken fikk de bare beskjed om å stikke innom oss på bryggeriet så ordnet vi opp. Vi har helt fra starten hatt en voksende gruppe lojale kunder som setter pris på produktene våre og kommer trofast tilbake.
BiA: Hvor store batcher brygges og omtrentlig hvor stort årlig volum?
NUA: Vi er et lite bryggeri, vi brygger 600 liter av gangen som er det vi får plass til i en gjærtank. På et år brygger vi omtrent 25.000 liter
BiA: Dere omtales som Norges første glutenfrie bryggeri, hva innebærer det?
NUA: Det handler om enzymene vi benytter som klaringsmiddel, disse har den ‘bi-effekten’ at gluten forsvinner fra ølet. Men det er et strengt regime å levere sertifisert glutenfrie produkter, alle brygg skal testet regelmessig ved en uavhengig lab og dersom vi gjør en endring i oppskrift må ølet testes igjen. Men vi har faktisk et unntak, hveteøl har vist seg å være ekstra krevende å få fullstendig glutenfritt så vi lager og markedsfører ikke dette lenger som glutefritt selv om det er kraftig gluten redusert.
BiA: Hvor stor andel av ølet selges lokalt kontra nasjonal distribusjon?
NUA: I starten solgte vi som nevnt stort sett bare lokalt og vi snakker vel noe rundt 10/90 prosent, men distribusjon har økt jevnt og trutt gjennom blant annet spesialutsalg som Gulating og Lokalbrygg. Da vi i 2020 ble kåret til årets glutenfrie produsent i regi av Norsk Cølikiforening fikk vi en del oppmerksomhet med tilhørende salgs boost så i dag er nok dette forholdet 50/50.
BiA: Hvor stor andel av salget fordeles mellom butikk, pol og pub?
NUA: Salg til pol har vært krevende, det representer vel ikke mer enn 10% i dag. Ellers går omtrent 30% til pub og hotell mens de resterende 60% selges på butikker inkludert vårt eget utsalg. Hotellet i Mandal har forresten vært en god støttespiller sammen med et par lokale puber/restauranter. Vi har enkelte øl som brygges spesielt for disse kundene og merker at hotellet er flinke til å anbefale gjester å besøke oss og noen ganger arrangeres egne ølsmakinger for egne grupper herfra.
BiA: Dere nevner øl brygget for egne kunder. Vi som liker å smake på mange forskjellige øl kommer ofte over spesielle øl brygget for puber, butikker og festivaler av ymse art. Til manges store irritasjon viser det seg ofte å være identisk med et annet øl fra standard sortimentet, gjerne omtalt som etikett øl eller alias. Hva er deres forhold til dette?
NUA: Her er vi bevisste på at øl som levers spesielt til en bestemt kunde skal være et unikt øl. Man selvfølgelig ta utgangspunkt i et av standard ølene, men det skal være en unik vri på ølet.
BiA: Ser at dere har et brygg sammen med Bakke Brew men ellers har dere tilsynelatende aldri samarbeidet med andre, noe som er ganske vanlig blant denne type småskala bryggerier. Er det bevisst?
NUA: Det er nok heller litt tilfeldig. Alt til sin tid og da vi har andre jobber utenom så strekker liksom ikke tiden til stort med enn å få brygget de ølene vi har i vårt faste sortiment samt gjennomføre de aktivitetene vi har ekstra.
BiA: Hva slags aktiviteter snakker vi da om?
NUA: Vi har noen organiserte ølsmakinger, vi prøver også å få til noen aktiviteter for hjemmebryggere hvor vi f.eks setter et brygg sammen og deltakere får et spann vørter med seg hjem for gjæring. På lørdager er butikken åpen, her kan man kjøpe vår butikk styrke øl samt diverse for hjemmebrygging. Her får man råd, tips og hjelp til å sette sammen oppskrifter. Ved spesielle anledninger som Skalldyrfestivalen har vi åpen pub i bakgården. Et arrangement vi er fristet til å gjenta er Beer & Street food. Her fikk vi med en kokk på laget som satte sammen forskjellige typer retter til de forskjellige ølene, dette er både artig og lærerikt.
BiA: Om vi skal forsøke å putte dere i en slags bås øl-filosofisk så føler vi at dere er litt nærmere det man tenker på som tradisjonell britisk. Da tenker vi mindre i retning ekstreme sprell og en tilnærming mot de klassiske stilene. Hva tenker dere om det?
NUA: Det er nok delvis ganske riktig. Vi er hjemmebryggere i bunn med forkjærlighet for øl i tradisjonell forstand uten så stort behov for å gjøre ekstreme eksperimenter. Men vi er alle humlehoder som liker å bruke humle og den dagen noen sier at man ikke skal tørrhumle en IPA så er det ikke noe poeng å brygge IPA.
BiA: Hvordan blir dere enige om nye brygg, er en oppskrift en kollektiv prosess?
NUA: Ikke konsekvent, oppskrifter kan komme fra en av oss eller flere i sammen, men vi diskuterer alltid og blir enige innen et nytt brygg settes. Vi har i dag 16 øl i sortimentet og hverken behov eller kapasitet til å komme opp med noe nytt bare for å gjøre det. Vi tenker nok mer i retning av hva som kan forbedres og justeres på eksiterende øl og bruker nok mer energi på å gjøre eksisterende øl bedre enn å lansere et nytt brygg hele tiden. Merker vi at et øl selger dårlig så er det der vi gjør endringen og bytter det ut med noe annet.
BiA: Så var det de to standard spørsmålene vi stiller alle helt på slutten – hva er deres favoritt øl blant eget øl og hva er favoritten blant et av de andre Agder bryggeriene?
NUA: Vi er alle enige om at vår butikk IPA er det ølet vi er mest fornøyd med og også drikker mest selv. Vi har jobbet mye med humletilsetning her og føler at vi har fått til et veldig godt og balansert øl som gir en god IPA smak i butikk styrke. Vi synes faktisk den er blitt mer vellykket enn vår 6,5% versjon. Ellers så er det vår Blond som overraskende selger best så vi er selvfølgelig også fornøyd med den.
Når det gjelder det siste spørsmålet så var gjengen på bryggeriet langt fra like enige og konkluderte med at de synes det var mange gode øl fra Hunsfos og Qvart uten å plukke frem noe bestemt.
Da takker vi for at så mange av dere satt av tid til å prate med oss og så ble vi enige på vei hjem igjen at det nok var på høy tid å få smakt på butikk IPAen igjen så snart anledningen byr seg.
Brygg i Agder 