Team Yngvars Juleøltest 2020

Da har vi oppsummert og samlet alle smaksnotatene fra Team Yngvars juleøltest av Nøgne Ø 2020.

• 

Det er allerede en måned siden vi smakte oss gjennom hele spekteret av juleøl fra Nøgne Ø, og som lovet kommer det en oppsummering også fra Team Yngvar. Jeg antar de fleste som leser dette har fått med seg at hver enkelt av juleølene har fått sin egen presentasjon på min egen FB-vegg, så her her blir det bare en oppsummering.

Gjengen som var samlet til smaking hos meg var en blanding av kamerater med interesse for øl og øldommere, og kunnskapsnivået og erfaringen var veldig variert. Vi kan nok allikevel ikke kalle denne gjengen for et tverrsnitt av den norske (mannlige) juleøldrikker, til det er både erfaring og kunnskap på et for høyt nivå. Vi valgte å kjøre testen mest mulig smaksnøytralt, kun øl og vann, men litt tørket frukt og sjokolade kom på bordet helt mot slutten. Kommentarer rettet mot å kombinere øl og mat er derfor basert på hva vi tenker kan passe, det er i de fleste tilfellene ikke testet, i hvert fall ikke i år.

Vi startet selvfølgelig i den lette enden av skalaen, den alkoholfrie enden, med Julefri. En ganske mørk, krydret øl som overrasket de fleste. Kenni var kjapt ute med å kommentere at denne hadde vært fin til risgrøten, mens Espen og Pål syntes det var litt for mye krydder til den kombinasjonen og heller ville valgt småkaker. Rasmus og Geir diskuterte munnfølelsen, og kom frem til at den var nok det eneste som kunne røpe at Julefri er alkoholfri. Et godt alternativ for sjåføren skjøt Knut inn. Julefri er som nevnt ganske lett, men smaks- og aromamessig står det ikke tilbake for hva man ellers finner i butikken. Det har en del sødme, men også en lett bitterhet, så det føles ikke klissete, slik mange alkoholfrie tradisjonelt har gjort. Krydderpreget vil kanskje skremme bort noen, men husk at det er laget som et juleøl, så går det nok greit ned.

Neste øl på programmet var Hvit Jul. Også dette er en krydret øl, på 4,5% alkohol, men mye lysere enn de fleste juleøl. Her er det brukt blant annet pomeransskall, så jeg antar at det var det og fargen som fikk Espen til å kommentere at det var vel så mye påske over dette ølet, som jul. Knut var litt overrasket over bitterhetsfølelsen i ølet, jeg støttet han der, men etter tre-fire slurker gikk den følelsen litt over. Kenni og Rasmus kunne tenkt seg mindre nellikpreg, mens Thomas var godt fornøyd og mente det burde passe ypperlig til pannekaker. Hvit Jul er forresten en slags belgisk Wit-øl, dog med en litt annerledes krydderbruk. En frisk og fin øl som de fleste burde kunne like.

Det siste ølet av butikkstyrke var Brun Jul, også den med inspirasjon fra Belgia. Denne gang øltypen Brune, altså en ganske mørk øl. Her beveger vi oss mer over mot smaker kjent fra de «klassiske» norske juleølene, karamell, brød, tørket frukt osv. Thomas og Kenni var enige om at karamell var den tydeligste aroma/smak, ingen protesterte på det, men det kom innspill på andre smaker også. Plomme, nøtter, sjokolade, brødskorpe, banan og nellik ble i hvert fall nevnt. Sødmenivået ble beskrevet som passelig, ølet fremstår verken som klissete eller før tørt. Vi var dog alle enige om at det hadde vært enda mer interessant med litt mer punch, ca 6% alkohol i stedet for 4,5%, og kanskje litt mer fylde. Men skal man selge i dagligvaren må man ta noen valg, og her må man vel si at Nøgne Ø har gjort de riktige.

Første øl i polklassen var Rød Jul. Imperial Red Ale kaller bryggeriet ølstilen, altså en kraftig Amber Ale, eller en litt mørke Double IPA om det sier deg noe mer. Her er det snakk om et rødlig, mørk gyllent øl med en god dose humle. Den litt kraftigere maltprofilen enn hva man finner i en IPA gjør at det er lett å assosiere ølet med høst og vinter mer enn sommer, og Espen var kjapt ute med å kommentere dette, og at akevitt burde være godt følge. Kenni og Thomas fulgte opp med å foreslå ølet til and og ribbe, mens Pål fant seg en ny favoritt, selv om han var litt skeptisk til et øl som skjuler alkoholen så bra. Selv henger jeg meg på Geirs kommentar at det er et veldig godt øl med god bitterhet og allikevel bra balanse mellom malt og humle.

Svart Jul blir beskrevet som en Tropical Christmas Stout. Vi funderte litt på hva Nøgne Ø mente med det, da vi tenkte frukt når vi så ordet Tropical.  Tropiske strøk er jo også kjent for krydder, og det var dette bryggeriet hadde tenkt på. Krydder og lakrisrot. Ja, og så sukker da. Her er det brukt både lakrisrot, demerarasukker, muscovadosukker, pomeransskall, kardemomme, vanilje og melasse, i tillegg til de fire «vanlige» ingrediensene i øl, vann, malt, humle og gjær. Et topp vinterøl mente Knut, men ikke typisk jul. Thomas ville ha dette til en dansk kake som heter brunsviger, mens Espen bare ville nyte det i godstolen. Det må også nevnes at Nøgne Ø anbefaler en kraftig, fruktig julekake av engelsk type til dette ølet. Pål kom først frem til at dette ølet ikke var helt i hans gate, men det varte bare et par slurker før han endret mening. Det kan nok være flere som vil føle det slik, Svart Jul er på 10%, og har mye lakris og en del krydder i smak og aroma, så det skjer mye på en gang her. Og siden ølet kommer på halvlitersflasker kan det være hyggelig å dele det med noen.

God Jul er klassikerne blant Nøgne Ø’s juleøl, ja egentlig blant alle norske mikrobryggeriers juleøl. Lansert helt tilbake i 2003, hvor det fikk kjempekritikk i Dagens Næringsliv, og senere har høstet høye terningkast år etter år. Til og med en sjuer, fra en gang Dagbladet flyttet juleøltesten til Danmark. Det må nevnes at det tok tid å bli anerkjent i lokalområdet, enkelte karakteristikker i forholdsvis lokale Fædrelandsvennen har høstet mye latter i etterkant, men fremkalte både tårer, aggresjon og hoderisting den gang. Blant gjengen som var med på denne testen var tilbakemeldingene utelukkende av det positive slaget. Dette har vært juleølsfavoritten i mange år sa Espen, før flaskene var åpnet, og fulgte opp med «Mer takk!» så snart han fikk smakt det. Geir kommenterte at han savnet det lille røykpreget som ølet noen ganger har hatt, mens Rasmus og Kenni var samstemte i at dette er God Jul slik den skal være, og det er heller ikke behov for å lagre den videre. Det kan man selvfølgelig godt gjøre, 3-4 år bør gå greit, og kanskje lengre enn det og, men da må du like velmodnet øl. God Jul er på 8,5% og de fleste vil nok mene det er for kraftig til julemiddagen, men jeg vet det er mange som velger det allikevel. Til desserten eller nøtter, julegodter og småkaker er nok å foretrekke, eller bare for seg selv. Kanskje delt med en god venn eller flere, slik vi gjorde. Da er det lett å glemme hva man skulle snakke om, vi husket i hvert fall ikke å diskutere God Jul og matkombinasjoner.

Med Julequad kom vi oss opp på to-sifret alkoholprosent igjen, da dette ølet er på 10%. En kraftig, mørkebrun øl av typen Quadrupel. En belgisk øltype som Trappist-munker i Belgia har gjort kjent. Her er det mye smak og aroma, og at det kan føles lett varmende i ganen er å forvente. Quadrupel er ikke den enkleste øltypen å lykkes med som ølbrygger, og det er heller ikke alt for mange eksemplarer på markedet, men blant bryggeriene i Agder finnes det i hvert fall to juleøl, Kjerlingland Brygghus lager St. Niklas, som også anbefales å teste. Som nevnt er dette en øltype man ikke finner så ofte, og det var derfor stor variasjon i erfaringen med øltypen blant testpanelet. Pål var førstereisgutt her, men fikk en god førstegangsopplevelse og kommenterte at dette var uvant, men godt. Thomas kommenterte at ølet virket søtt i smaken, men var allikevel ikke klissete i ganen, mens Geir fremhevet at det var overraskende lettdrikkelig for en så stor øl. Knut mente dette var dagens beste, og skulle ønske han ikke måtte på jobb neste formiddag, mens Kenni gjerne ville la ølet stå noen måneder i kjelleren, kanskje helt til neste jul. Med såpass kraftige øl vil man gjerne få et mer avrundet og balansert øl med litt lagring, og en del eksemplarer bør få 2-3 år i kjelleren for å fremstå best mulig. Vi diskuterte litt om Julequad kombinert med fast føde, uten å komme med noen gode forslag, men tenkte mer på det som en avec, eventuelt til and eller et ostefat.

Siste øl ut for kvelden var det desidert sterkeste, nemlig Ekstra God Jul, på hele 13,5%. Vi snakker om et kraftig øl på flere måter, her er det mye både aroma og smak, og en kraftig kropp i tillegg, samt selvfølgelig en del varme fra alkoholen. Karamellsaus, røstet malt, tørkede frukter, brunt sukker, kaffe og et touch av soyasaus er bare noen av assosiasjonene som testdeltakerne nevnte. Vi var litt spent på om et såpass sterkt øl i ulagret utgave ville bli for heftig og ubalansert, men terningkastene tilsa noe annet, og Ekstra God Jul havnet på pallplass. Kenni og Thomas kommenterte at dette var et skikkelig koseøl, og Knut fulgte opp med at det hadde passet bedre på 33cl flasker enn på 50cl. Det er et øl å dele kommenterte Geir da, men Knut gav seg ikke og sa det ikke alltid er noen tilstede å dele med. Pål var overrasket over hvor godt alkoholen var skjult, og måtte kikke en gang til på etiketten, mens Rasmus mente dette var et øl for hele vinteren, ikke bare juletiden. I bunn og grunn var vi altså enige i at det er et skikkelig godt øl, men det kan bli litt mye å drikke en flaske alene. Matmessig var det ikke mange forslag som kom, bortsett fra å bruke Ekstra God Jul som dessert.

Det var en kjapp presentasjon av hvert enkelt av de åtte juleølene fra Nøgne Ø, så da er det vel på sin plass med en enda kjappere presentasjon av deltakerne.

Espen Erklev er en kamerat av meg helt fra barndommen, og han har drukket øl i mange år, de siste 6-7 årene stort sett øl fra mikrobryggeriene og hjemmebrygg. Espen er også merittert hjemmebrygger, og etter at jeg fikk inspirert ham til å brygge selv, har han også inspirert et par andre av naboene våre til å brygge selv.

Geir O. Jerstad er både øldommer, pensjonert hjemmebrygger, tidligere styremedlem i Venner av Nøgne Ø og pensjonert ratebeer-medlem, men variert og bred erfaring med øl. Ikke bare øl forresten, Geir er utrolig interessert i alt, og kan holde en interessant samtale gående om stort sett hva som helst, spesielt etter et par øl.

Kenni Meilby har bodd i Norge i mange år, men vokste opp med pils-varianter i Danmark. Dessverre for ham flyttet han til Norge før den danske ølrevolusjonen kom skikkelig i gang, men til gjengjeld har han deltatt til fulle i den norske. Ratebeer, hjemmebrygging, øldømming og Venner av Nøgne Ø er bare noen av de ølrelaterte aktivitetene jeg har delt med Kenni. Vi har også dratt på flere ølturer sammen, blant annet et par roadtrips i USA, den ene sammen med Geir.

Knut Rislaa er også vokst opp i nærheten av meg, og har som Espen fått en solid erfaring med øl i alle mulige avskygninger og varianter, spesielt de siste 6-7 årene. Kanskje lengre, tida går fort… Knut går også fort, men heldigvis har han nesten alltid med øl i sekken når vi er på skogstur sammen.

Pål Engedal ble jeg kjent med for 3-4 år siden, og han bor her i nabolaget. Her er det tett mellom hjemmebryggerne, og etter å ha levd på industripils i alle år fikk Pål sakte men sikkert litt smaken på andre øltyper. For bare et års tid siden fikk Espen og en annen nabo lurt ham også til å starte med hjemmebrygging, en interesse han siden har brukt mye tid på. Han var den av oss med minst variert ølerfaring, men han jobber seriøst med å opparbeide seg det.

Rasmus Bruland ble jeg også kjent med gjennom medlemskroene vi hadde med Venner av Nøgne Ø for en del år siden. Rasmus har også tatt øldommerutdanning, vært med i smakspanelet for et norsk bryggeri sammen med Geir, Kenni, meg og Erik (og et par andre), og er ellers stadig observert på untappd.

Thomas Brandt kom som Kenni til Norge for å jobbe en liten stund, men har nå vært her i mange år. Dessverre ikke som nærmeste nabo lengre, men han bor i hvert fall i samme området. Thomas elsker smak i både mat og drikke, og har mange gode ideer om å kombinere disse.

Yngvar Ørebek, altså undertegnede, har hatt en interesse for øl siden før han drakk det selv. Interessen tok seg godt opp utover nitti-tallet, og rundt den tiden Nøgne Ø startet opp eksploderte interessen. Ble tidlig sertifisert øldommer, har brukt ratebeer flittig og vært administrator der i 12-13 år, samt drevet med hjemmebrygging og vært styremedlem i Venner av Nøgne Ø i flere år. Har også være med på å etablere Qvart Ølkompani, men har egentlig roet ned litt på antall øl og antall timer brukt på øl de siste fem årene. Ble inspirert til å skrive litt om øl igjen når Nøgne Ø spurte om Erik og jeg kunne tenke oss å gi tilbakemelding på årets juleøl.