Nøgne Ø


Edvard Hortemo, kreativ leder hos Nøgne Ø med interesse for både øl og historie på mange plan.

Da var turen kommet til Norges mest innovative og hyggelige bryggeri, Nøgne Ø. Vi har strengt tatt gruet oss litt til å presentere akkurat dette bryggeriet, for historien er så lang og omfattende med så mange krumspring og viktige ting som bør fortelles at det kan bli litt i meste laget for en hobby skribent. Derfor har vi gjort det enkelt og bare dukket rett inn i dagens situasjon og stort sett fokusert på fatlagrings delen som er en veldig spennende del i seg selv. Så er det mulig vi kommer tilbake til dette bryggeriet en gang eller to ved en senere anledning for å se på noen av de andre historiene som kan fortelles.

Når det gjelder eikefat, villgjær, bakteriekulturer, blending og slike ting er det Arne Edvard Rosland Hortemo som styrer skuta (en metafor som ikke er tilfeldig valgt!) og det ble derfor naturlig at det var han vi tok en prat med denne gangen. Det første vi spør om er hva er egentlig bakgrunnen til noen som driver med lagring og blanding av øl fra eikefat.

Edvard: Jeg har egentlig en veldig allsidig og bred erfaring fra bransjen, i løpet av mine 11 år på Arendals bryggeri og Christianssands bryggeri har jeg vært borti de fleste leddene i prosessen fra råvarer, brygging, filtrering, tapping til pasteurisering og pakking. Da jeg begynte hos Nøgne Ø i 2011 var det som produksjonssjef, samme stilling som jeg forlot hos Arendals. Etter hvert ble det bare naturlig for meg å fokusere på fatlagingsprosjektet her på Rygene. Dette var noe nytt og spennende for meg hvor man bruker mye allsidig kunnskap og lærer noe nytt hele tiden.

BiA: Hva er største forskjellen fra et kommersielt bryggeri med fokus på høyt volum og et bryggeri som Nøgne Ø?

Edvard: I utgangspunktet er det både likt og forskjellig. Kvalitet er ekstremt viktig begge steder, men tilnærmingen ganske forskjellig. Enkelt forklart kan man si at hos et kommersielt bryggeri er prisen på det ferdige ølet allerede satt og alt handler om å levere et godt og mest mulig konsistent øl innenfor denne prisen, kan man via råvarer og metoder redusere kostnadene har dette stor verdi for bryggeriet. Hos Nøgne Ø har man nærmest frie tøyler på valg av råvarer, eller totalt kunstnerisk frihet om man vil. Alt handler om å lage et godt produkt man kan stå for, prisen settes først når ølet er klart for salg. Men det er mange bryggerier som slåss om oppmerksomheten i dag så pris er nok blitt mer et tema i dag enn for noen år tilbake. Skal man selge et øl i den øvre prisklassen så er det ekstremt viktig at kunden føler at han får verdi for pengene.

BiA: Apropos kostnader, lagring av øl på eikefat er vel en stor kostnad i seg selv mange ikke tenker på?

Edvard: Fatlagring er kostbart og prosessen er langt i fra risikofri. Fatene i seg selv koster en del og det gjør også transporten. Man vet ikke på forhånd hvor mye et brukt fat lekker og har ingen garanti for at man oppnår den riktige bakteriekulturen inne i fatet. Det er god tilgang på brukte fat men kvaliteten varierer mye og som med alt annet koster god kvalitet mer enn dårlig eller usikker kvalitet. Vi har kontakt med 4-5 faste agenter/tønnemeglere som vi stoler på og føler at vi har så god kontroll som det lar seg gjøre. Nøgne Ø bruker mange forskjellige typer fat, men det mest vanlige er 190 liters whisky fat og 230 liters rødvinsfat samt noen 3000 liters eiketanker (foeders). Dersom man regner 250 liter som et gjennomsnitt så vil dette typisk koste 2.000 kroner. Med frakt blir prisen gjerne det dobbelte og da har vi en ekstra kostnad på 20 kroner literen for fatet alene. Man må også ta hensyn til den del ekstra håndtering, svinn og lagerplass i flere år innen det ferdige ølet når markedet.

BiA: Litt om selve ølet, hva er det egentlig som havner på fatene, hvor lenge lagres det og er det mye som går direkte feil underveis når alt annet er på plass?

Edvard: Det er bare 20-30% av de fatlagrede ølene våre som kommer fra standardsortement, de resterende 70-80% er øl som er designet spesielt for formålet. Vi tar gjerne et av våre standard øl som et utgangspunkt, men gjør en justering ut ifra en plan om egenskaper for det ferdiglagrede ølet. Da brygger vi ca. 4000 liter hvor noe av dette kan havne i en eksisterende blend som allerede står til lagring mens hoveddelen blir en single blend. Her kan ølet lagres i alt fra to måneder til seks år innen det har den profilen man er ute etter. Så lager jeg en oversikt over alle ferdige blend vi har på lager med smaksprofil. Dette danner det utgangspunktet man har for å mikse øl fra de forskjellige fatene frem mot det ønskede resultat. Mulighetene er uendelige, men vanligvis er det en gjennomtenkt plan i bunn og få tilfeldigheter. Det er mer snakk om å foreta mindre justeringer i de tilfellene man merker at man vil ha mer eller mindre av enkelte egenskaper fra det enkelte fatet innen man tapper. Det er heldigvis ikke ofte noe går helt galt, men skjer det må hele fatet bare helles ut. Den største risikoen er nok at noen fat lekker så mye at de ikke kan brukes.

BiA: Dette virker som en ganske så omfattende jobb for å lage noe som må sies å ha en litt begrenset kundegruppe. Du har aldri falt for fristelsen å heller lansere en ny dobbelt tørrhumlet pale ale med citra og lage en liten twist hver annen uke og treffe et bredere publikum?

Edvard: Nei det frister ikke. Humle er morsomt det og det kommer det jo denne type øl fra Nøgne Ø også innimellom når vi føler vi har har en ide, men det er ikke helt vår stil å pøse ut en masse øl som nesten er helt like. Alle våre øl er designet fra bunn med en plan og en ide fordi det er noe vi ønsker å lage – ikke fordi vi føler at vi må fordi markedet forlanger det. Det kan kanskje fremstå som litt sært, men det har vært våre verdier helt fra starten av å lage det vi ønsker og tror på. Vi skal være lekne og våge å være utenfor malen helt uavhengig av trender i tiden. Uforutsigbare men ikke historieløse.

BiA: I tillegg til at det er mange håndverksbryggerier og kontraktsbryggere på markedet så har jo for lengst de store aktørene i bransjen kastet seg på og leverer sine varianter av IPA, hvete, blond etc. gjerne til konkurransedyktige priser. Hva betyr dette for bryggeriene i craft/håndverks segmentet som kanskje tenker mer på å teste ut nye humlesorter og metoder enn hva ølet koster i utsalg?

Edvard: Klart vi merker det, folk flest er jo ikke like opptatt av navnet på humla når de egentlig bare har lyst på en god IPA, det er jo forståelig. Men igjen, det handler om at kunden skal føle at de får verdi for pengene. Har man for eksempel kjøpt en øl for å smake på en spesifikk humle skal ølet være brygget for å få frem denne humlen på best mulig vis. Vårt marked er mindre og mer kresent på mange måter, men skal man selge volum er pris blitt mye mer viktig og da må man klare å lage øl med tanke på kostnader.

BiA: Verdi for pengene kan vel være mer enn bare selve ølet, innpakning og eksklusivitet er også en valuta. Mengden postinger på nettet av ølbilder fra fjern og nær sier en del om hype og status.

Edvard: Innpakning og status betyr mye det for mange. Vi jobber jo mye med dette vi også, men med unntak av Dark Horizon serien som har en lang tradisjon med eksklusiv innpakning og forventninger til dette så tenker vi mer på rene, enkle linjer. Ideelt sett så burde kvaliteten på alle øl være tilstrekkelig markedsføring, dersom man vet hva et bryggeri står for og ølet lever opp til forventningene så burde ikke innpakningen være så viktig. Men vi er veldig bevisste på hva vi kaller ølene våre. Hvert øl har sin historie og selv om det ikke alltid er like enkelt å ta det helt umiddelbart så vil det ofte ligge en betydning et sted i navnet som sier noe om ølet. Mest typisk her er våre fatlagrede øl med enkle etiketter og tematiske navn. Det skal være mulig å sitte helt rolig å nippe sakte til ølet mens man filosoferer over hva navnet betyr uten at det står beskrevet på etiketten.

BiA: Er det en riktig observasjon at fatlagringsprosjektet ser ut til å ha blitt en mer strukturert prosess de siste to årene? Vi føler at navnene og ikke minst lanseringene virker mer planlagt både med tanke på mengde og smakprofil i forhold til årstid.

Edvard: Det stemmer. I 2018 tok jeg over hovedansvar for fatlagringen og tenkte at det ville være naturlig med et maritimt tema for ølene. Nøgne Ø i seg selv har sin tematikk fra havet og fatene er jo av tre. Det er mye artig historie og utrykk å hente fra seilskutetiden. Man er også nødt til å planlegge langt frem i tid når man skal jobbe med denne type øl så man har god tid til å tenke på navnet. Selv etter at ølet er tappet på flaske vil det vanligvis lagres en periode for modning innen det regnes som klart for salg. Enkelte øl tilbringer så lang tid som seks år på fat og det kan i noen tilfeller gå nesten et år fra flasketapping til det er klart for konsum. Ølet lanseres ikke før det er ferdig modnet og skal være mest mulig på topp når det lanseres. Vi opererer i dag med en plan hvor nærmeste halvår er spikret med hensyn til lansering da ølene stort sett er ferdig tappet med etiketter i dette tidspunktet. Ølene for det neste halvåret etter dette vil også være spikret med hensyn til produkt, men lanseringstidspunkt vil fortsatt være noe fleksibel. For det tredje halvåret vil planen være lagt med produkt type, men navn og ferdig blend vil ikke være helt klar enda.

BiA: Så var det våre standard spørsmål. Hva er din personlige favoritt fra Nøgne Ø samt favoritt fra et annet brygger på Agder?

Edvard:Fra Nøgne er det Marooned. Dette er kanskje det mest korrekte ølet vi noensinne har laget, alt har liksom vært helt riktig fra fra A til Å på dette ølet. Det er gjæret i 3 år på ståltank og 1 år på rødvinsfat. Resultatet har blitt helt som planlagt, typeriktig, kompleks, rund, sur og funky. Det er og blir min personlige favoritt. Min favoritt fra annet bryggeri er Kjerlingland Silkesvart Reserve, den smaker fløyel. Så har jeg lyst til å også nevne Julebokk, den gangen den ble brygget hos Arendals bryggeri. Det er et øl man skal være stolt av.

Avslutningsvis ba vi om å få litt av historiene bak de forskjellige ølene. Smaksprofilen finner man på etikett og bryggeriets nettside, men med tanke på historiene bak navnene så ville det vært artig å få litt forklaring når vi først har anledningen.

Bosun’s Call var den første med bevisst navngiving i henhold til Edvards plan. Navnet henviser til båtsmannens signal, når Bosun (basen, arbeidslederen) blåste eller plystret så går alle mann til sin post. Ølet ble lansert i juni 2018 og er egentlig fortsettelsen på ølet som bare gikk under navnet Saison Reserve.

The Buffer And The Cat ble lansert kort tid etter som en butikkversjon av Saison Reserve. The Buffer er da Bosun’s assistent eller høyre hånd og the cat henspeiler til en nihalet katt, altså pisken som assistenten brukte dersom noen ikke gjorde jobben sin skikkelig.

Driftwood kom også samme året og navnet er en tydelig metafor. Det er en Oud Bruin som har lagt 3 år på portvinsfat etter 2 år på ståltank.

At Gale Force lansert januar 2019 var den første med dagens små glansede etiketter. Navnet henviser til en vindskala hvor ’gale force’ betyr storm styrke akkurat på grensen hva seilene kunne tåle. Ølet er også en solid imperial stout på 15%, 70 IBU lagret på whisky og Cognac fat med kraftig smak av malt, kaffe, kanel, vanilje, tørket frukt og lær – BiA: for noe kanskje akkurat på grensen av hva man kan takle, for oss andre en maktdemonstrasjon fra bryggeriet.

A Beacon in the Dark Et fyrtårn i mørket ble lansert i februar 2019, men kun på keykeg. En 12% Tropical Stout krydret med vanilje og lakris, lagret 2 år på akevitt fat fra Agder brenneri.

Wilderness her er ikke den maritime referansen like enkel, men navnet henviser til villmark, åpent eller ubrutt landskap. Tenk på det nye uutforskede, den ville naturen som må temmes. Man kan like gjerne se for seg immigrantene som ankommer USA som det åpne ville havet man krysser på veien dit. Ølet er en hvetevørter som har fått spontangjære på gamle armagnacfat i 4-5 år. Selv om ølet ligger på den litt mer beskjedne 8%, 15 IBU så omtaler bryggeriet det som sitt villeste øl frem til nå. Her tenker man ikke smaksmessig men gjærmessig. Et ekte villgjæret øl i Belgisk tradisjon hvor harmoni og balanse er det optimale mål. Surøl (spesielt Amerikanske) kan ofte føles skreddersydd for å skille seg mest mulig ut fra mengden på festivaler etc. og bli husket etter bare en 10 cl smaksprøve. Vi håper at Wilderness blir husket for sin kombinasjon av kompleksitet og balanse.

Marooned her er en flamsk rød brygget helt etter boka og alt bare klaffet. Den ble lansert i februar 2018. Den er egentlig syrligere enn Wilderness men har fortsatt en flott balanse. Marooned betyr å bli etterlatt på en øde øy som straff. Noen husker kanskje begrepet fra Pirates of Caribbean. Men maroon spiller også på fargen, burgunderrød som passer fint på ølet.

Belgian Triangle er et samarbeidsbrygg på mellom Mallaskosken, Põhjala og Nøgne Ø. Selv om ikke akkurat Finland og Estland er det det første man tenker på i forbindelse med handelstriangel så er begrepet velkjent fra seilskutetiden der man fraktet forskjellige varer på kryss og tvers for best mulig utnyttelse av skipets kapasitet. Ved å sette inn Belgia i navnet så tenker man på at tre bryggerier fra tre land kommer sammen for å brygge en quadruppel, en belgisk inspirert øl. Ølet er lagret fire måneder på ferske Bourbon fat og tilsatt rosiner for å forsterke smaken av tørket frukt som harmonerer med marsipan, karamell og eik.

The Grat Migration er selvfølgelig med tanke på den store folkevandringen til USA. Her måtte det bare bli en kraftig imperial stout lagret på amerikanske whisky fat (Jim Bean, Jack Daniels and Wild Turkey). Et øl med mye smak som passer godt til kraftige, vellagrede oster.

Celestial Navigation er vel bare nok et eksempel på at ikke alt vi gjør er så forutsigbart. Selv om ølet hører inn under navngivingen har det ikke noe med fatlagring å gjøre. Det er en brut IPA på 7,5% med 25 IBU, lansert i april 2019. Sprudlende tørr og frisk med humle fra Autralia og Amerika som gir en smak av sitrus, pasjonsfrukt, ananas, melon og lyse druer. Navnet handler om å navigere etter solen, månen og stjernene og da må selvfølgelig ølet være helt krystallklart.

Mariner Lost at Sea ble lansert i juni 2019 og handler om sjømenn som falt over bord og forsvant. Men i dette tilfellet var det snakk om fem forsvunne fat med et øl som dukket opp igjen etter ca. 5 år. Lageret var gjennom flere flytteprosesser i perioden 2017 til 2018 og en eller annen gang her glemte vi helt bort disse fatene som så plutselig dukket opp igjen uten noen form for lapp eller indikasjon på hva dette var for noe. Men vi smakte på det og det var riktig så godt. Som en vellagret, kraftig brown ale med masser av tørket frukt, sjokolade, kaffe og eik.

Bonsun’s Call 2 ble lansert nesten nøyaktig etter første utgaven og er en blanding av årgangs Saison fra 1, 2, 3 og 4 års lagring. Kompleks og lettdrikkelig med brettanomyces, sitrus, drue og eik.

The Northwest Passage er navngitt etter den myteomspunnede ruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet som passerer nord for Canada via en serie av arktiske sjøveier. Navnet passet bra på dette samarbeidsbrygget med Denali Bruwing Co. fra Alaska. Ølet som er en Imperial Stout lagret på amerikanske Bourbon og Whisky fat og tilsatt røkt chaga, som er en sopp benyttet av inuitter både i matlaging og til medisinsk bruk. På norsk kalles soppen for kreftsjuke og skal ha en rekke positive medisinske egenskaper som at den er det kraftigste naturlige antioksidant middelet som finnes i naturen, den skal også ha krefthemmende egenskaper og virushemmende effekt. Det burde derfor være en god ide å drikke rikelig med dette ølet i disse influensa tider. Lansert juni 2019 og det har i tillegg vært brygget en Chaga Stout to ganger som ikke er fatlagret.

Rogue Wave betyr brottsjø, en monsterbølge som kommer uventet og avvikende. Tilsvarende er ølet en lett og enkel vørter som har blitt spontangjæret i rødvins og armanac fat for å bli en ganske så vill øl med et realt hint av syre og vineddik. Hvite og røde rips er tilsatt i ettergjæringen. Lansert september 2019.

Safe Haven er en Saison lagret på franske rødvinsfat og tilsatt søte kirsebær fra Fredriksdal under en 14 måneders sekundærgjæring. Noen sa en gang at de synes dette var en litt vel safe og snill øl. Selvfølgelig er det en snill og trygg øl, den har jo fått navnet sitt av den grunn. Lansert i september 2019 og ypperlig til ostetallerken.

Shore leave romace – landlovsflørt. En sjømann var jo kjent (eller beryktet) for å ha en pike i hver havn. Denne sideren er fra eikefat lagrede franske siderepler og navnet henspeiler både litt på det romantiske/flørtende Frankrike og at sider er noe man ikke holder på med til vanlig hos Nøgne Ø. En annen tolking kan være hvor hyggelig det var å få besøk fra siderprodusenten Dupont under arbeidet med Mad Apple og Bad Apple. En fantastisk god sider har det uansett blitt ut av dette samarbeidet.

As Told on the Mountain bryter helt med det maritime konseptet. Dette er en søt sjokoladestout lagret 9 måneder på Bourbonfat og krudret som en fruktkake. Laget til Cafe Sara for deres 30-årsjubileum. En hyllest til fargerikt fellesskap, regnbuen og James Baldwin. As told on the mountain: refererer til boken ‘Go tell it on the mountain’. James Baldwin skriver selvbiografisk om oppveksten som ung svart homofil i Harlem, NY på 30-tallet. Kun fat. Vi nevner også i samme slengen at ølet er beslektet med Black Moon Rising som ble brygget for Man in The Moon, Stockholm. Samme krydder, men forskjellig øl.

Close to the Edge dette er en coolship stout brygget sammen med Menno Oliver fra De Molen. Da den åpne gjærtanken på Nøgne Ø ble fylt med vørter rakk det helt opp til kanten og Menno sa da ’’this was close to the edge’’. Så kan man også legge til den maritime betydningen fra den tiden man mente jorda var flat og man måtte passe seg for å ikke seile for nærme kanten.

All Sails Ripped er en stout på 13% som lanseres ganske så snart når dette skrives og på Vinmonopolet i februar, dette navnet handler også om vindstyrke og sjøfart. Det er dette som skjer når vindstyrken passerer ’at gale force’ uten at man passer seilene. Ølet har smak av kaffe, kakao og krydder, men ikke like kraftig som gale force og uten kanel kan vi røpe for dem som lider av kanelskrekk. Dette ølet skiller seg fra samtlige av fatlagringsølene fra Nøgne Ø da det med fordel kan lagres noen år til og utvikles enda mer. Alle andre øl blir lansert som ferdiglagret og konsumklare. Man kan selvfølgelig også drikke denne nå da den smaker godt som det er, men potensialet er altså større for den tålmodige.

Så blir det bare å følge med videre fremover, lageret til Nøgne Ø er fullt av fat med øl og Edvard er langt fra tom for ideer så det vil garantert komme mye annet artig i løpet av årene som kommer.