
På et jorde et sted utenfor Lillesand ligger om ikke det minste bryggeri, i alle fall et av de minste kommersielle bryggeriene vi har i hele landet. Jeg har flere ganger kjørt forbi og antatt at en rød låve merket Kjerlingland har vært bryggeriets lokale. Men da Kjetil og undertegnede fra Brygg i Agder parkerte utenfor og kikket inn vinduet var det kun hester å se innenfor. Etter en liten runde på tomta gjenkjente vi selve logoen til bryggeriet på et lite skur som indikerte at vi var på rett sted likevel. Deleier og sjefbrygger Niklas Grønning kom så smilende ut og bekreftet ytterligere at det er her man brygger øl.

Faktisk har det også vært en campingplass her for mange år tilbake og bygget som i dag er bryggeri var sanitetsbygget – eller dassen på godt norsk den gangen. Vi ble så ført inn gjennom dame- og videre til herre-doen som i dag er henholdsvis lager/etiketteringavdelig/fatlager/bokslinje og brygghus/gjæring/tapperom. Et rimelig kompakt anlegg og den fulle omvisningen tar ikke så mange minuttene. Oppsettet minner mest av alt om hva man kan se hos ivrige hjemmebryggere og bryggelaug, noe som ikke er så langt unna hva det faktisk er. Kjerlingland Brygghus har sin opprinnelse som så mange andre håndverksbryggerier fra nettopp mer enn gjennomsnittlig interesserte hjemmebryggere. Etter å hatt stor suksess med fire førsteplasser og totalt åtte priser under Lillesandsmesterskapet i hjemmebrygging i 2015 bestemte de seg for å gå profesjonelt.
April 2016 var firmaet etablert og første brygg for salg så dagens lys 11. februar 2017. Ambisjonene er relativt beskjedne kommersielt sett og driften har siden starten vært rent dugnadbasert uten krav til lønn. Bortsett fra en liten utskiftning består staben fortsatt av tre personer som fyller samtlige roller fra brygging, tapping, salg, distribusjon og hva det måtte være. Ruben Myreng, Bjarte Olsen og Niklas Grønning er dagens ulønnede Kjerlingland Brygghus.

På bryggeriets hjemmeside står det at de brygger små batcher på mellom 160 og 200 liter, her kunne Niklas legge til at rekorden de har klart å presse ut er 240 liter. Men det er uansett snakk om svært små batcher og vi lurte på om det ikke kunne være fristende å i alle fall gå opp til 500 liters brygg. Et anlegg som knapt tar mer plass og i praksis er det omtrent like mye arbeid å brygge 500 liter som 200 liter. Men det er det ingen planer om, de føler at det er deres styrke å kunne brygge på et nivå hvor hver batch selges raskt unna nesten uansett hva de brygger. Dersom de skulle få lyst til å gjøre et litt sært eksperiment er det bare å fylle opp noen kegs og ta en telefon til en pub lokalt og høre om de vil ha den og stort sett er det ikke mer salgsaktivitet som skal til.
Salgsdistriktet er heller ikke større enn hvor man rekker å kjøre til på en kveld. Butikk ølet selges hovedsaklig på Matkroken Lillesand og Indre Årsnes (Høvåg) samt Gulating på Brennåsen. Pub markedet er stort sett utestedser i Lillesand, Hos oss på Fiskebrygga, TT-beach, Sjøbua, Beddingen, Lokkemat, The Kingdom of Dennark pub og Banken. I Kristiansand kan du finne ølet deres oftest hos Håndverkeren, men av og til også Patricks og Både &. De har også forsøkt seg litt på Vinmonopolet gjennom tilleggsutvalget, men da også dette er basert på direkte utkjøring for levering så har det begrenset seg til Lillesand og Lillemarkens i Kristiansand.
Vi lurte på hvor viktig det er å delta på festivaler, tap takeover, brewbattle og slikt når man uansett selger alt øl man brygger? Til dette kunne Niklas fortelle at de prøver å få med seg så mye de kan og har tid til. Det er artig å være en del av miljøet og morsomt å få direkte tilbakemeldinger på de ølene man presenterer. Et par av høydepunktene har vært Håndverksølfestivalen i Oslo og Nordic Brew Festival i Frederikshavn i Danmark, men det var det jo veldig gøy å gå av med Brewbattle seieren på Christianssand brygghus forrige sesong. Helt lokalt er det jo også gøy å være med på Tour de Øl Lillsand, et populært årlig arrangement hvor man går sammen i grupper og besøker 9 serveringsteder for en smaksprøve på en øl og en matbit på hvert sted. Under årets arrangement 2. november (2019) vil man kunne møte Kjerlingland på flere av stedene.

Et av våre faste spørsmål til bryggeriene er hva er det som er spesielt med dere, hva er det som skiller dere fra andre? Vi finner jo hele spekteret fra tradisjonelle øl, relativt tunge fatlagrede og lette fruktige moderne stiler. Niklas svarer at selv om det typiske lokalmarkedet forventer godt øl som man kan drikke noen glass av så har de nok litt den nysgjerrige hjemmebrygger tilnærmingen. Med litt småflikking og justering sitter standardene der de skal, men utover det er et stadig ønske om å teste ut noe nytt en større drivkraft enn å å holde på en liten stamme av faste brygg som skal være mest mulig identisk det forrige. Bryggerne synes det er gøy å følge med på hva som beveger seg av trender og hva slags innfall andre bryggerier og hjemmebryggere diskuterer. Men selv om vi gjerne skulle lage noe nytt hver gang ønsker vi samtidig å høre på kunder som har funnet sine favoritter.
Personlig liker Niklas best humlerike øl, gjerne den moderne fruktige stilen men har også sansen for hva eik kan gjøre med en kraftig stout med referanse til Fandens Føde som vel er undertegnede sin favoritt fra Kjerlingland. Denne imperial stout på 12% er lagret med eikechips trukket i rom og tilsatt vanilje. Neste steg etter dette var å gå til anskaffelse av tre små eikefat fra Danmark som etter opprinnelig ha inneholdt Sherry sist ble benyttet til Whisky lagring. Fatlagring programmet vårt som Niklas spøkefullt omtaler det som og nikker mot tre små fat på en pall i lageret. Første øl ut fra disse fatene var Silkesvart Reserve 2019, et øl som med mye omtanke og arbeid har blitt til med ikke mindre enn 12 maltsorter og så tilsatt laktose for å utvikle den ønskelige silkeaktige fylden og tilhørende sødme. Resultatet har blitt det ølet bryggeren selv velger på spørsmål om sitt favorittøl fra eget bryggeri. Man bør dog kjenne sin besøkstid om man ønsker å få smakt denne, da det kun eksisterer 130 liter. Samtidig er han også spent på hvordan St. Niklas Juleøl Reserve, eikefat versjonen av deres juleøl vil utvikle seg frem mot jul.

Vi må selvfølgelig også spørre om han har noen personlig favoritt blant noen av de andre bryggeriene på Agder. Etter en liten runde med seg selv ender valget på Deus Ex Nihilo, som er en kaffe stout fra De Tvende på hele 13,5% men han legger samtidig til at det meste fra Qvart er alltid bra. Avslutningsvis lurer vi også på om det er noe spesielt på gang utenom juleøl i tiden fremover. Basert på den store suksessen de har hatt både lokalt på pub og gjennom Gulating med Sommeryr, en lett syrlig Berliner Weisse med bringebær så vil det nok temmelig sikkert dukke opp noe tilsvarende med bjørnebær men legger til at ingen ting er 100% før det faktisk er brygget.
Da gleder vi oss til å sammenligne årets St. Niklas i vanlig utgave med den fatlagrede versjonen og ønsker bryggeriet lykke til videre med både fatlagring programmet og alle andre sprell som måtte bli realisert i tiden fremover.
Tekst og bilder: Erik Dahl
