Kjetil, en av de opprinnelige Nøgne Ø grundere og på mange måter selve katalysatoren for håndverksøl bølgen i Norge på tidlig 2000 tallet er i disse dager på en omfattende norgesturne for å presentere sitt nye prosjekt Σόλο (Solo) med base på Kreta. Vi benyttet anledningen til å smake på ølene og slå av en liten prat når han var innom Kristiansand og Bakgården Både & på Kristi Himmelfartsdag.
Vi spurte først om status på vingården som var det opprinnelige prosjektet på Kreta. Ideen var å lage naturvin fra autentiske lokale vindruer som Plyto og Vidiano, gjæret på lokalproduserte amforaer. Altså leirkrukker som blant annet Grekere og Romere benyttet i den antikke verden frem til andre lagringsmedier overtok. Så selv om naturvin, orangevin, kortreist og økologisk vinproduksjon er hete begrep i tiden så snakker vi her om å virkelig ta tak i gamle tradisjoner og produksjonsmetoder helt tilbake fra tiden før man produserte vin i Frankrike.
Prosjektet går sakte fremover, men det er en lang historie som involverer både uforutsette hendelser med samarbeidspartnere og et gresk lovverk som viser seg å være vel så rigid og tungrodd på enkelte områder enn det norske som vi gjerne liker å klage på. Da dette primært skal handle om bryggeriet Solo så hopper vi bare frem til dagens status som er at vinen ligger klar på fat, men det mangler noe papirarbeid innen det lovlig kan tappes på flasker for salg.
Bryggeriet som ligger i nærheten av Heraklion på Kreta er opp i full drift og klarer i dag ikke å dekke etterspørselen. Lokalbefolkningen har for alvor fått øynene opp for sitt lokale bryggeri og andre ølstiler enn man har vært vant med. Mange ønsker også å besøke bryggeriet og det dukker også opp turister fra alle mulige land som har et forhold til øl. Man ser positivt på å få besøk og nærkontakt med kundene og tilrettelegger for dette med faste åpningstider som kan finnes på hjemmesiden. Søker man opp mat og drikke under «Things to do» på Trip Adviser så dukker faktisk Solo Brewery opp.
Salg og distribusjon i Norge håndteres av øl og sider importøren Fludium AS som også har vært ansvarlig for tilrettelegg av denne turneen. Da bryggeriet på Kreta ikke har kapasitet til å brygge for det norske markedet blir dette kontrakt brygget på andre bryggerier, for tiden hovedsakelig hos Arendals bryggeri. Men også her var kapasiteten sprengt når man fikk behov for flere øltyper i forbindelse med tap takeover turneen, så noen av disse ølene måtte brygges hos Qvart Ølkompani i denne omgang.
Her dukker det også opp en liten kuriositet i forbindelse med det nevnte greske regelverket. Man har nemlig ikke lov å bruke ingredienser i øl som ikke har vært benyttet tidligere i Hellas. Det vil si man må gjennom en søkeprosess hvor det blant annet må dokumenteres i hvor stor grad ingrediensen eventuelt er gjærbar i forhold til avgiftssystemet. Av denne grunn er det først ganske nylig blitt brygget en Wit med koriander i Hellas. Når et bryggeri først har gjennomgått denne prosessen er det fritt frem for andre å også ta i bruk de samme råvarene. Det er heller ingen regler for importert øl, så i praksis vil Solo kunne importere sitt eget øl inn til Hellas med spesielle ingredienser men ikke brygge det lokalt uten å ha gått gjennom godkjenningsprosessen.
Dette er helt klart en utfordring for Kjetil som er kjent for å eksperimentere utenfor de faste rammene når han komponerer øl oppskrifter. For eksempel er en av Solo sine Brown Ale brygget hos Qvart med Johannesbrød og i forbindelse med et samarbeidsbrygg med Graff ble Mastik tilsatt en Neipa. Mastik er et kvaeprodukt fra Chios som kun avgis fra et bestemt treslag på sørsiden av øya. Kvaen sies å ha diverse helsebringende effekter og har hatt stor historisk betydning for øya Chios.
Før vi går videre til selve øl presentasjonen så nevner vi at Kjetil har enda flere jern i ilden og er langt fra en rolig pensjonist tilværelse på en gresk øy. Vi nevner at han har utviklet en egen gin under Solo merket, han er rådgiver og samarbeidspartner for ChillBillBrewing som har lansert Siesta Saison og Triple C IPA og han er også involvert i et øl prosjekt i Tjekkia som ikke har kommet så langt foreløpig.
Ølene som blir presentert på denne turen varierer litt fra type og antall fra sted til sted av praktiske årsaker, de fem vi fikk servert denne kvelden var som følger:
Nea Anglia – New England IPA på 6% brygget hos Qvart. En rett frem klassisk NEIPA/NEPA må man vel kunne kalle dette. Uklar, frisk, fruktig og enkel tørstedrikk som denne stilen skal være. Kraftig sitrus frukt i aroma, mer distinkt fersken, grapefrukt, aprikos og noe appelsin i smaken, fruktig bitterhet og et ekstra hint av gressaktig bitterhet i ettersmaken.
Haroupia / Xαρουπιά Carob – Brown ale på 7,5% brygget hos Qvart. Uklar mørk brun med en fin beige skumtopp. Aromaen starter litt forsiktig men blir mer kompleks når temperaturen øker litt. Man finner mørk malt, sjokolade, kakao, lett krydret preg, lær og noen jordtoner. Smaken følger opp i samme retning, men er mye mer kontant og rik. Spesielt kakao og lær preget er noe komplekst og litt vanskelig å definere, da man får høre litt om tilsetningen av Johannesbrød (en belgfrukt fra middelhavsområdet) er det ganske sannsynlig denne som står for noe av dette. Denne frukten har blant annet blitt benyttet som kakaoerstatning en gang i tiden. Med sitt behagelige bitterpreg og relativt fyldig kropp så tror jeg denne kan passe ypperlig til en rekke matretter som kjøtt og annet som krever litt smak. Min personlige favoritt denne kvelden.
13os Apostolos /Αποστολος – Belgisk ale med saison gjær på 11% brygget hos Qvart. Ølet ble første gang brygget på Kreta som et påskeøl. Man fikk da høre at dette var galskap, ingen kommer til å drikke et så sterkt øl her. Men mot alle odds ble det populært og en storselger. Fargen er uklar oransje, nesten som en NEIPA av utseende, men her slutter alle likheter. Kompleks fruktig duft, mye sitrus men også distinkt belgisk gjær, toner av pepper og svært moderat ester preg. Smaken er svært frisk og fruktig, fersken, appelsin, fruktig gjær, lys malt, et elegant innslag av pepper (ristet sort pepper viser det seg å være) og fin fruktig bitterhet. Alkoholen er skummelt fraværende både i duft og smak, kun en slags varmende følelse langt ned i halsen for min del, her kan man lett gå på en smell.
Psaki /Ψακι – IPA på 7,5% brygget hos Arendals. Clasic IPA står det på boksen og mange vil nok kunne trekke en sammenligning mot Nøgne Ø sin originale IPA. Den er klassisk i betydningen at den har en solid maltbase og tydelig bitterhet samt klassiske amerikanske humletyper. Bryggeriet skriver selv: «India Pale Ale is not a beer for «cowards». Ιt is a beer for those that enjoy «big» beers with intense hoppiness and even more intense taste.» Den er faktisk ikke ekstremt bitter, den er smakfull bitter. Men det kan nok være på plass med en tydelig presisering for den generasjonen som nå har vokst opp med en noen annen forestilling om hva en IPA er for noe. Ølet for øvrig fremstår som noe mindre søtt enn Nøgne Ø sin IPA med mindre karamell preg. Det har allikevel nok maltsmak og bitterhet til å kunne matche en god burger eller lignede uten å føle at man drikker tropisk frukt juice.
Skotidi / Το σκοτιδι – Imperial Stout på 9% brygget hos Qvart. Denne brygges vanligvis hos Arendals bryggeri og om jeg husker riktig blir den også brygget på Kreta. Så her har man en teoretisk mulighet til å sammenligne hvordan en og samme oppskrift kan variere fra et brygghus til et annet. Også dette ølet får meg automatisk til å tenke på Nøgne Ø sin Imperial Stout. Det er mange likheter, den litt harde ristede maltsmaken – i starten som raskt blir bløtere der kraftig kaffesmak tar over sammen med lett sødme og solid bitterhet. Forskjellen ligger i at denne er enda mindre søt og føles lettere i kroppen. Der jeg foretrekker å lagre min Imperial Stout fra Nøgne et års tid innen konsum vil jeg foretrekke denne fersk og er kanskje ikke helt sikker på om lagring har så mye å tilføre denne. Den føles klar og ferdig som den er og passer selvfølgelig glimrende til et lite stykke mørk sjokolade eller vaniljeis.
Vi takker Kjetil og Bakgården for en artig og variert ølsmaking og regner med å se mer til ølene fra Solo fremover.
Brygg i Agder 